tirsdag 26. april 2011

Ballongfrukter fra Atacama-ørkenen



Chile er et langstrakt land som strekker seg 4100 kilometer fra sør til nord. Fra Tierra del Fuego (Ildlandet) i sør til grensen mot Peru i nord avgrenser Andesfjellene landet mot øst. Spesielt i nord er fjellene så høye at de danner en barriere mot nedbørssystemer fra Atlanterhavet i øst, slik at store deler av Chile ligger i regnskygge.

I tillegg renner den kalde Humboldtstrømmen med vann fra antarktis, nordover langs Chiles lange kystlinje i vest. I likhet med Benguelastrømmen langs Sør-Afrikas og Namibias vestkyst fører Humboldtstrømmens kalde vann til liten fordamping, som gir lite nedbør i landet innenfor.


I det nordlige Chile og sydvestre Peru finner vi dermed ett av klodens tørreste områder; Atacama-ørkenen. I Atacama regner det nesten aldri. Store deler av året bidrar alikevel en kjølig kysttåke, Garua, til å opprettholde et rikt og spesielt planteliv i ørkenen. En lang rekke planter er tilpasset det tørre klimaet, og store mengder kaktus skaper fantastiske samfunn i mange områder. Man kan se lavarter som gror på kaktustaggene, og som fanger opp fuktighet fra kysttåken.

Kaktusene vokser svært sakte, og i normale år finnes det ikke tilstrekkelig fuktighet til at de kan formere seg ved hjelp av frø.


Men, enkelte år, med noen års mellomrom, stiger lufttemperaturen i Stillehavsområdet, og varmt vann fra det vestlige Stillehavet siger østover og trenger unna Humboldtstrømmen, slik at varmt vann når Chiles og Perus kyster. Denne økte temperaturen gjør at mer vann fordamper, og skaper nedbør som faller over Atacama.

Fenomenet, El Niño, varer normalt et par uker, men kan enkelte ganger vare mye lenger. Da kan sjøfuglbestander og fiskerier kollapse, men samtidig kan El Niño-periodene være eneste mulighet for planter i Atacama til å formere seg fra frø!

El Niño har fått navnet etter Jesusbarnet fordi fenomenet ofte oppstår rundt juletider. Dette værsystemet påvirker hele det globale klimaet, og rundt halvannet år etter at det oppsto merker vi effektene i Atlanterhavet.


Eriosyce islayensis (tidligere Islaya krainziana) på bildet vokser kun i det nordlige Atacama, i Chile. Det er en gammel plante jeg har dyrket i mange år, en frøformert plante fra Nederland. Jeg dyrker den i rent mineralsk jord, i drivhuset mitt. Blomstene er gule, og pollineres av blant annet bier. Arten har svært spesielle frukter, som er store og svært lette, nesten som en ballong. Når de er modne og faller av, tas de lett av vinden og føres av gårde. De få frøene inni faller underveis lett ut av en pore der frukten satt fast på planten. Dette er altså noe så uvanlig som en vindspredd kaktus med ballongfrukter!


Livet på jorden er fantastisk. Det er fantastisk å glemme verden rundt et øyeblikk, og fundere over naturens veier og luner. Fundere over hvordan organismen oppsto. Over hvor den lever og trives. Hvordan den formerer seg. Over hvordan ballongfruktene kom til. Over evolusjonens krefter som former alle organismer hele tiden. Også oss selv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar