torsdag 24. juni 2010

Pionvår: Paeonia First Arrival


First Arrival er en Itoh-hybrid, dvs en krysning mellom en staudepion og en trepion. Itoh-hybridene er oppkalt etter Toichi Itoh som er den førstse som klarte å krysse staude- og trepioner. Etter 1200 forsøk (!) klarte han å krysse hybrid-trepionen Alice Harding og P. lactiflora 'Kakoden'. Han fikk 36 frøplanter, og av disse utviklet 9 seg som trepioner, og resten som staudepioner. Itho gikk bort i 1956 uten å få se plantene sine blomstre, men hans svigersønn Shigao Oshida passet plantene, som blomstret første gang i 1963. 4 planter ble kultivert videre.
Disse interseksjonelle hybridene vokser som trepioner, og visner ned som staudepioner om høsten.

Senere har andre lyktes i Itohs fotspor, og i USA kommer det stadig nye sorter. First Arrival er Roger Andersons første interseksjonelle hybrid,fra 1986.

Planten vår er innkjøpt fra Skovbodalhaven i Danmark.

Pionvår: Paeonia suffruticosa




Blomstene på bildet tilhører en japansk P. suffruticosa som har vært dyrket i Kina i årtusener og ble innført og videreforedlet i Japan for flere hundre år siden. Planten min var podet på en P. lactiflora, og trikset er å plante den dypt nok slik at planten får dannet egne røtter og kan ta over for podeunderlaget. Minst 15 centimeter ned i jorden bør planten graves ned over podestedet.


Pionvår: Paeonia Claire de Lune



Paeonia Claire de Lune har kremfagede blomster, og selges ofte som en gulblomstrende pion. Men gul er den ikke. Den er uansett flott, og petalenes kanter er lett frynsete, og blomstene holder seg godt over flere dager.


Pionvår: Paeonia Bowl of Beauty


Bowl of Beauty er en kultivar av det man kaller japanske pioner. Blomstene er oppsiktsvekkende, og den står nå med 6 blomster på en gang!

Pionvår: Paeonia emodii


Paeonia emodii kommer fra India og Pakistan; i det vestlige Himalaya og Kashmir. Den holder til i beitemark, skoger og åpent woodland og langs elvebredder i høyder opptil 3200 meter over havet. P. emodii ssp sterniana kommer fra Tibet, blant buskvegetasjon og eikeskoger opp til nesten 3000 meter over havet.

Arten er variabel, fra en kvart meter høy til over meteren. For å dyrke arten her i nord er det viktig å få tak i materiale fra høyere høyder, da lavlandsformer kan ha mindre herdighet. Selv tok jeg sjansen for 3 år siden og skaffet meg to planter uten kjent lokalitet fra Rareplants, men de er oppgitt å stamme Highdown, hagen til Sir Frederick Stern. De står hos oss blant andre pioner og buskvegetasjon i et kalkbed, og vokser godt.

Pionvår: Paeonia veitchii


Paeonia veitchii er en liten kompakt pion fra Kina, opptil 60 centimeter høy, ofte mindre. Den vokser i fjellene i åpent woodland, beitemark, i steinete kupert terreng og skråninger og langs elvebredder. Utbredelsesområdet er ganske stort, og plantene finnes opp i 3600 meters høyde over havet, ned til under 1000 meter. Paeonia veitchii er nært beslektet med P. anomala. Blomstene varer lengre enn hos de fleste pioner.

Pionvår: Paeonia jishanensis



Paeonia jishanensis er en trepion fra Kina (Shanxi) som vokser i skog, buskas og skrånende terreng på mellom 1200 og 1400 meters høyde over havet. Planten på bildet får ettermiddagssol på en lyn og varm plass.


Pionvår: Paeonia obovata ssp willmottiae



Paeonia obovata ssp willmottiae er en underart av P. obovata fra Kina (Hubei og Shaanxi), med hvite avvikende blomster med en griffel i purpur og gull og flotte gule pollenknapper! Denne underarten blomster en god del tidligere enn arten. Foretrukket vokseplass i buskmark, steinete terreng og åpen blandingsskog på over 2500 meter over havet.


Vi har to eksemplarer ved siden av hverandre, som setter frø, og har ganske så ulik farge på bladverket. Høstfargene er fantastiske!


Pionvår: Paeonia obovata ssp japonica




Paeonia obovata ssp japonica er en liten, vakker woodlandart som vokser i åpent woodland og langs elvebredder på Hokkaido i Japan, og i Russland på den nærliggende Sakhalinhalvøya. En lys plass med formiddagssol blant bukser og trær finner den seg vel tilrette i, i en jord med et langt høyere humusinnhold enn de fleste andre pioner. En av mine aller største favoritter!




Pionvår: Paeonia mascula


Paeonia mascula er en svært variabel art med et stort utbredelsesområde; sør-Europa, Frankrike, nord til Østerrike, Hellas, tyrkia, Libanon, Irak, Iran, Armenia, Azerbadjan, inn i Russland. Underarter finnes på Korsika, Sardinia og Sicilia, med flere. Den vokser i varm buskvegetasjon, tørr engmark og i godt drenert skrånende terreng.

Plasert på en solrik godt drenert og gjerne kalkrik plass trives den godt også her i Norge.

Pionvår: Paeonia steveniana



Paeonia steveniana fra Georgia har gulhvite blomster, som er svært grasiøse og et nydelig blikkfang. Arten hører til wittmanniana-komplekset, og føres under P. wittmanniana macrophylla, som ser ganske forskjellig ut, eller synonymt med P. wittmanniana v nudicarpa. P. wittmanniana er en variabel art der siste ord ikke er sagt og komplekset. Fjellskog og enger er foretrukne vokseplasser, i tillegg til tørrere skråninger.


Pionvår: Paeonia beresowskii


Paeonia beresowskii føres under P. veitchii, men ettersom jeg dyrker begge i hagen er de utvilsomt veldig forskjellige. P. beresowskii er mer opprett med mindre blomster. Den er ikke voldsom og prangende, men yndig og vakker, og noe utenom det vanlige. Den blomstrer dessuten før P. veitchii.

P. beresowskii / P. veitchii kommer fra Kina, og vokser i åpne fjellskoger, fjellbeitemark og kupert steinete terreng på forholdsvis store høyder.

Pionvår: Paeonia tenuifolia


Paeonia tenuifolia, kjent hos oss som dillpion eller trådpion, er en lav og kompakt art med varierende bladverk. Den vokser vilt i sør-øst Europa, Tyrkia, Kaukasus, inn i Ukraina og Russland, på vidstrakte gressstepper, åpen skog og i steinete terreng, primært på kalkrik mark. P. tenuifolia er svært herdig, og krever full sol og god drenering. Bladverket kan variere en hel del, og spesielt v. lithophila har et svært fintrådet bladverk.

Vær klar over at en hybrid ofte selges som dillpion, mens det i virkeligheten dreier seg om en krysning med P. anomala. Den har litt bredere blader, og blomsten er ikke helt rød men mer rosalilla. Den er den eneste pion med synlige frøblader etter spiring. Vi har plantet ut endel frøsådde planter, og det ser ut til å bli litt av et syn etterhvert!

Pionvår: Paeonia daurica


Paeonia daurica er små kompakte planter med et flott gråaktig bladverk. Arten vokser i naturen i åpen fjellskog, fjellenger og steinete skråninger på opptil 2800 meters høyde over havet. Sør-østre Europa; Kaukasus, Tyrkia og Krim-halvøya. Arten blomstrer ganske tidlig, og vokser hos oss i et solrikt kalkbed der den ser ut til å stortrives. Vi har noen få frøsådde planter av arten også.

Pionvår: Paeonia wittmanniana macrophylla


Paeonia wittmanniana er en vakker hvit pion som blomstrer samtidig med P. mlokosewitschii, og kommer fra Georgia, der den vokser i enger og åpne skoger i fjellene, på oppi 3200meters høyde over havet. Den har et grønt glossy kraftig bladverk, og vokser godt. Hos oss dyrker vi både planter vi har kjøpt fra Rareplants, i tillegg til selvsådde planter. God drenering og kalkrik jord med sol midt på dagen trives de godt i. Plantene er ikke enkle å få tak i, men om du tar en titt på P. wittmanniana klyngen i nedre del av fjellhagen i Botanisk hage på Tøyen, i Kaukasusavdelingen, så blir du lett overbevist om at dette er en plante du bare MÅ ha.

Pionvår: Paeonia mlokosewitschii


Paeonia mlokosewitchii, svovelpion, blomstrer ganske tidlig på året. Den hører hjemme i Georgia, og det er i senere tid funnet former både i Irans Talysh og i Azerbadjan. Den vokser først og fremst i åpen skog og steinete åssider. Vi har både innkjøpte og selvsådde planter her hos oss, og de liker god drenering og en kalkrik og varm vokseplass med tilstrekkelig fuktighet.

lørdag 19. juni 2010

Verdens største lilje: Cardiocrinum giganteum



I Himalaya, fra Nepal, og østover inn til sentrale deler av Kina i Yunnan og Sechuan vokser Cardiocrinum giganteum i fuktige skoger og buskmark, på høyder helt opptil 3300 meter over havet. Bladverket er grønt og skinnende, med store brede blad. Fra et frø har spirt etter flere perioder med kulde og varme, tar det gjerne 7 år eller mer før plantene er store nok til å blomstre. Bladene kommer tidlig på våren, og kan være utsatt for sen frost. Du ser snart hvem som har tenkt å blomstre i år, da disse umiddelbart etter å ha kommet opp av jorden danner en kraftig stengel med knopper i toppen. I juni og juli kan blomsterstenglene ha nådde utrolige 3-4 meter, og blomstene er enorme, hvite, gjerne med rødt og brunsvart svelg! Gjødsle ikke planter som skal blomstre samme år, da stengelen da kan brekke.

Vi dyrker kjempeliljene i et hevet bed med forholdsvis sur jord rammet inn av torvblokker. Et godt og tykt lag av granbar hjelper plantene gjennom vinteren, og vi har hatt dem her i tre år nå. Et snødekke i tillegg hjelper bra. Slik klarte plantene -34 i vinter uten problemer.

To planter blomstret for 2 år siden, og satte masse frø. I år får vi en plante som blomstrer. Etter blomstring dør planten, men om du er heldig har den gjerne satt et par sideskudd!

Rareplants.co.uk har stadig løk til salgs, og her gjelder det å fylle på med planter underveis, slik at du har noe å glede deg til hvert år.

På bildene ser du bladverk og blomsterstengel, så skal vi legge ut blomstringen når den kommer!

fredag 18. juni 2010

Podophyllum på to kontinenter: Podophyllum peltatum


Mayapple, Podophyllum peltatum, har sin utbredelse i det østlige USA og Canada, helt ned til Florida, vestover mot Texas! Den vokser i skog og mer solrike overgangssoner mot enger og sletter. Blomstene er ikke lett å få øye på der de henger under det kraftige bladverket. Som de andre Podophyllum danner de store røde frukter. De kan danne ganske tette bestander og vokser gjerne sammen med Mertensia virginica og Claytonia.


Som med så mange planteslekter har Podophyllum representanter både i øst-Asia og det østlige nord-Amerika, mens den amerikanske vestkysten gjerne har færre eller ingen representanter fra samme slekt. Istidene og skiftende klima er årsaken til dette. Det skal jeg skrive mer om i et annet innlegg.

Podophyllum på to kontinenter: Podophyllum versipelle kanskje?




Plantene på bildet er anskaffet som Podophyllum versipelle, men jeg undres på om det egentlig dreier seg om P. delavayi eller P. difforme. De har ennå ikke blomstret, noe som ville gjort artsbestemmelsen enklere. Plantene er i hvertfall Kinesiske, og fargene varierte og spektakulære! Her i hagen vokser de i et hevet parti sammen med Cardiocrinum giganteum, kjempelilje, og nyter godt av et solid dekke av granbar vintertid. Vokseplassen er skjermet med trær mot syd men er ellers lys.




Podophyllum på to kontinenter: Podophyllum hexandrum



Slekten Podophyllum har arter både i øst-Asia og i nord-Amerika. Som vi ser med mange planteslekter er artsmangfoldet større i øst-Asia enn i tilsvarende boreale (nordlige) strøk i Europa og nord-Amerika. Istidene har sørget for dette, og jeg vil skrive om istidenes masseutryddelser i et eget innlegg.
Podophyllum hexandrum er truet i deler av sitt utbredelsesområde, og hører hjemme i det sentrale Kina, hele veien vestover til det østlige Afghanistan, i skog, fjellenger og buskvegetasjon i fuktige, ikke for varme lokaliteter på opptil 3500 moh.
På sensommeren dannes store tunge knallrøde frukter, med mange rødbrune store frø som kan renses fra fruktkjøttet og vaskes vel. Frøplantene vokser villig, men ikke spesielt raskt de første par årene. Tålmodighet vil belønnes med store kraftige planter etterhvert om lokaliteten er riktig.

torsdag 17. juni 2010

Et tilbakeblikk på vårblomstringen: Paeonia kavachensis


Den første pionen til å blomstre om våren er Paeonia kavachensis, oppkalt etter Kavache-distriktet i det østlige Tyrkia, sør for Van-sjøen (du vet der Vanene i Snorres Kongesagaer kom fra) i den kurdiske delen av Tyrkia. Den har i følge enkelte botanikere en videre utbredelse i deler av midtøsten og Kaukasus. Noen autoriteter linker den til P. mascula, og andre ser likheter til P. caucasica. Selv dyrker jeg både P. mascula og P. caucasica like ved, og den er ihvertfall svært distinkt fra sistnevnte. Den vokser godt hos oss i et solrikt hevet kalkbed, med skygge i perioder. I naturen vokser den i åpen skog.

Tilbakeblikk på vårblomstringen: Ranunculus amplexicaulis


Ranunculus amplexicaulis har utbredelse i det sentrale Iberiske fjellsystemet, de Kantabriske fjell, Sierra de Bejar, og i de spanske og franske Pyreneer. Den kryper opp i nesten 2500 meters høyde i Pyreneene, og vokser hovedsaklig på noe sur jord. Den blomstrer i fra mai til juli alt etter høyden over havet på lokalitetene.

Tilbakeblikk på vårblomstringen: Trillium grandiflorum


Trillium. Trillium grandiflorum, altså storblomstret Trillium. Den mest spektakulære Trillium-arten, med et vidt utbredelsesområde i det nordlige USA og Canada, fra det sørlige Ontario, Minnesota, Michigan og Wisconsin i vest, østover til østkysten, og sør gjennom Appalachene. Arten forekommer i rik løvfellende eller blandingsskog, og vokser raskt frem og blomstrer i den korte tiden om våren (mai) før trærne får foldet ut bladverket sitt og demper lyset. Habitatene er veldrenerte med sur til nøytral løvjord. Frøene må såes ferske, gjerne i skogjord dekket med litt løv og kvist og kvast, og holdes fuktige. Spirene gjennomgår flere stadier og bruker god tid på å bli synlige over marken, og enda flere år på å blomstre.

Om du vil ha den til å trives i hagen din, kan du tenke på at den liker seg under liknende forhold som hvitveis.

Tilbakeblikk på vårblomstringen: Actaea rubra


Actaea rubra, Red Baneberry er en nord-Amerikansk art med tilstedeværelse fra Alaska i vest til gjennom det nordlige USA og Canada til Labrador og Newfoundland på østkysten, sør til California i vest og Maryland i øst, og sør til Arizona og New Mexico i Rocky Mountains. Plantene trives i skygge til delvis sol, og blomstrer i mai-juni. På sensommeren kommer knallrøde glinsende bær som holder i lang tid. Ferske frø gir god spiring.


I vår hage blomstrer Actaea rubra fra midt i mai til tidlig juni, i woodlandet sammen med Galium odoratum, Matteuccia pensylvanica (amerikansk strutsebregne), Osmunda regale (kongebregne), Geranium maculatum og Arisaema triphyllum under trærne i woodlandet.

Tilbakeblikk på vårblomstringen: Prunus nipponica ssp kurilensis


Størst mangfold av kirsebærarter finner vi i Kina og Japan. De massive årlige blomstringene tiltrekker seg store folkemengder, og varsles på nyhetene etterhvert som blomstringen sprer seg nordover. Mange arter er dyrket og foredlet gjennom noen tusen år, og det finnes en mengde ulike kultivarer og hybrider. Om du vil vite mer om japanske prydkirsebær anbefaler jeg sterkt Wybe Kuitert's "Japanese Flowering Cherries" fra Timber Press som du finner rimelig på engelsk eller amerikansk Amazon.

Kurilerkirsebær blomstrer tidlig, med hvite eller rosa blomster. Kurilerkirsebær vokser vilt på høyere høyder i nord-Japan, og på Kurilene, en øygruppe med omstridt grenselinje som deles mellom Japan og Russland. Som mange andre Prunus foretrekker de forholdsvis tørr steinete veldrenert jord, gjerne kalkholdig.


På bildet ser du P. nipponica ssp kurilensis 'Brilliant'. I hagen vår har vi også sorten 'Ruby' som er sart rosa i blomsterfargen. Arten er svært herdig og klarte -34 her på Lillestrøm i vinter. Bærene er mørkt røde, nesten svarte, og trenger en kjølig periode på rundt 3 måneder for å spire. Jeg har krysset de to sortene Brilliant og Ruby, og har fått mange spirer!

Tilbakeblikk på vårblomstringen: Hylomecon japonicum




I skoger og dalfører i nordøst-Kina, Korea og Japan (på Honshu) vokser Hylomecon japonicum (gullkopp) skoger og dalfører i det vi typisk ville kalle "woodland". Den danner små tuer og lyser godt opp i halvskyggen. I naturen blomstrer de fra april til juni.


Året etter at du har plantet arten inn i hagen er den gjerne beskjeden og man kan lett tro at den ikke trives. Det påfølgende året derimot kommer den gjerne med mange nye skudd og blomster. Hvis du dyrker flere kloner kan du samle frø, og de bør såes ferskest mulig, slik tilfellet er med mange vårblomstrende woodlandarter. Om et blad skades får du se plantens rødorange melkesaft. Om du vil skaffe deg arten kan du prøve Skedsmo hagelags loppemarked i begynnelsen av juni hvert år.


Tilbakeblikk på vårblomstringen: Fritillaria eduardii




Fritillaria eduardii tilhører samme gruppe som Fritillaria raddeana og F. imperialis (keiserkrone). Den kommer fra sentral-Asia, i Tadjikistan, og muligens i nabolandene. Terrenget er gjerne kupert og steinete, typisk blant buskvegetasjon. Blomstringen begynner i april, mens nattefrosten fortsatt er hard! Dette er ikke noe problem, og mine planter opplevde -8 grader midt i blomstringen, og om morgenen lå plantene i bue langs marken. Bladene så nesten ut som om de var frosset i stykker. 2 timer senere hadde plantene reist seg, og blomstret like flott! En utrolig kuldetilpasning som gjør det mulig å blomstre tidlig for å utnytte den korte vegetasjonsperioden før sommertørken setter inn, og bladverket visner ned.

Arten formerer seg kun fra frø, og løkene kan bli enorme 20 centimeter i diameter! Fra frø kan du forvente blomstermodne planter i løpet av 7-8 år eller noe mer. Husk da at når årene er gått, kommer du til å være glad for tålmodigheten din! Mine løk kommer fra Din Flora og fra Janis Ruksans i Latvia. Rareplants.co.uk selger også løk av arten. Fritillaria eduardii blomstrer lenge før keiserkronene, og vokser hos oss i skrånende terreng i full sol. Med godt snødekke i vinter var ikke -34 grader noe problem.




Tilbakeblikk på vårblomstringen: Adonis vernalis




Våradonis, Adonis vernalis, forekommer på tørre steinete gressenger. Jeg har selv sett den avblomstret ved Aronstorp på Öland i Sverige, der den vokser på kalkrike enger (svensk: Aronstorpsros). Utbredelsesområdet omfatter store deler av syd-, øst- og sentral-Europa, fra den Iberiske halvøy, Frankrike, Tyskland til Italia, nord til Sverige og muligens Finland, og Russland. I hagen vår vokser den godt (10 planter) i et solrikt kalkbed, og blomstene er store, gule, og oppsiktsvekkende der de blomstrer i mai, med noen senere blomster ut i juni. Blomstene kommer rett etter at det finflikete bladverket har begynt å springe ut, og etterhvert som frøene modner strekker plantene seg litt i høyden, og har et vakkert bladverk som passer godt sammen med sandliljer (Anthericum liliago og A. ramosum), dillpioner (Paeonia tenuifolia) og Colchicum. Frøene må som hos alle flerårige Adonis såes ferskt. Frøplantene er ikke raske i starten, men de er verdt å vente på.


Tilbakeblikk på vårblomstringen: Pulsatilla halleri


Pulsatilla halleri er et vakkert skue der den blomstrer tidlig på våren, med blad og knopper dekket av tette silkemyke hår som isolerer mot kulda, og sørger for et stillere varmere luftlag rundt planten, noe som muliggjør en tidlig blomstring! Utbredelsesområdet strekker seg gjennom Alpene, deler av Balkan, vestlige deler av Karpatene og Krim-halvøya. Typisk trives de i subalpine solrike enger på rundt 1500 meter, gjerne i steinete terreng, slik at stående vinterfuktighet unngås.


Tilbakeblikk på vårblomstringen: Adonis amurensis


Adonis amurensis har sitt naturlige ytbredelsesområde i øst-Asia, fra Amur-regionen, Mandschuria, øst-Sibir og Japan. Arten vokser gjerne i åpne skoger, gressbevokste lier og plasser med humusholdig og litt sur jord. Amuradonis er ekstremt kuldeherdig, og blomstrer gjerne allerede før påske hos meg, selv om årets blomstring var mange uker forsinket. For et par år tilbake hadde vi -16 grader midt i blomstringen, men blomstene gjenoppsto utrolig nok i full vigør dagen etter.

I Japan dyrkes mange kultivarer, i sjatteringer av gult, orange og bronse, og blomstrer under den Japanske nyttårsfeiringen. Noen av kultivarene er sterile. Adonisfrø må såes ferske for å få god spiring!