fredag 18. februar 2011

Jegeren tar pause i jakten


En spurvehauk skapte panikk hos småfuglene i hagen i dag! I stor fart og krappe svinger angrep spurvehauken blåmeis og kjøttmeis gjennom hagen vår idag. Det gikk fort unna, og underveis hvilte rovfuglen i en uttørket kinaeiner bare 60 centimeter fra der jeg sto i kjøkkenvinduet!

Snart var jakten i full gang igjen, gjennom busker og trær, men etter en god stund ga spurvehauken seg, og satt seg i fugletreet vårt, en tett og ganske høy amerikansk Amelanchier der småfuglene vanligvis holder til.

Hauken pusset fjærene etter strabasene, og det rare var at kjøttmeis og blåmeis etterhvert satte seg så nære som en halvmeter unna hauken! Dette har jeg fotografert. Hver gang hauken rørte litt ekstra på seg forsvant de. Hauken satt stille, og fulgte nøye med, og flere ganger helt på nippet til å prøve seg! Jeg fikk inntrykk av at dette kunne være en jaktteknikk i seg selv, men jeg er usikker på om det var snikjakt eller kun interesse for byttedyrene jeg ble vitne til.


Med jevne mellomrom finner jeg fjær rundt i hagen, og da vet jeg at rovfugler har vært her. Spurvehauken har gjestet hagen vår jevnlig i mer enn tre år, og flere ganger har jeg fått det privilegium å stå svært nær om jeg fra før av har stått helt stille. Mellom tre og fire meters avstand målte jeg opp i fjor! Fantastisk i en hage på Lillestrøm.

Vi bor rett ved Sogna naturreservat, og det er i tillegg en viktig trekkrute for mange fuglearter vår og høst, der trekkene går opp langs Øyeren og Årdalstangen, og opp langs Nitelva som renner rett forbi oss.

I april hvert år ser vi fiskeørn over hustaket, og på jakt borte i Sogna under trekket.

Fortsatt er det vinter, men nå nærmer våren seg sakte men sikkert. Det ble ingen fangst på spurvehauken i hagen i dag, så den kommer kanskje tilbake!