mandag 20. juli 2009

En truet orkide

Epipactis palustris (Myrflangre) har to små utbredelsesområder i Norge, med rundt 10 lokaliteter; på friske kalholdige myrer rundt Oslofjorden, og myrer i sanddyner på sør-vestlandet.
Nå står den i full blomst. Planten er kun 20-30 centimeter høy, og jeg har sett noen få viltvoksende eksemplarer på Slåttemyra nord for Oslo, og i tillegg i større mengder på friske ekstremt rike enger ved Runsten på det sentrale Öland i Sverige.

Orkideene på den restaurerte Slåttemyra;
http://www.maridalensvenner.no/orkideene-paa-slaattemyra.167646-25743.html

Slåttemyra var tidligere en slåtteng, hvor gjenvoksing pga manglende beiting truet mange av artene på myra. Maridalens venner har gjort en kjempejobb med å fjerne skyggende trær, og de slår gressmyra slik at orkidene har tatt tilbake sine posisjoner. Om man vil være med på dette arbeidet samme med andre frivillige der, finnes kontaktinformasjon på hjemmesiden deres.

Myrflangre er vanligere i Danmark og syd-Sverige, og utbredelsesområdet strekker seg over store deler av Europa, og spredde forekomster østover i sentral-Asia / Russland.; kart her; http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/epipa/epippalv.jpg

I den norske rødlisten (Artsdatabanken) er den kategorisert som EN, altså Endangered/Utrydningstruet. Å fjerne planter fra naturen ville være grov miljøkriminalitet. Om man vil ha tak i arten, kan den skaffes hos http://rareplants.co.uk/
Den er også til salgs på enkelte danske hagesentre for under hundrelappen. Men orkideer kan ikke fraktes fritt over grensene på CITES - Convention In Trade of Endangered Species (Washingtonkonvensjonen). De rette papirer må til!
De største truslene er ødeleggelse av de naturlige vokseplassene, og grøfting av myrer i tillegg til gjenvoksing grunnet manglende beite og manglende slått.

Orkideer har ikke vanlig pollen-de har pollinier, som det bestøvende insektet får klistret på seg ved besøk i blomsten. Blomstene er gjerne svært spesialiserte. Myrflangre pollineres av visse bi-arter og fluer.

lørdag 4. juli 2009

Se inne blant buskene, se hva som blomstrer så vakkert!

Grasiøse hengende, eller heller svevende, gule blomster med grønne pollenbærere og griffel. Vakkert orange pollen. Hver lilje har rundt 5 blomster, på stengler som er nesten en meter.

Navnet forteller hvor liljen ble funnet; Lijiang i Kina. Utbredelsesområdet er de vestre delene av Sichuan og Yunnan, på rundt 3400 meter over havet.

I fjor blomstret de sparsomt og gjorde ikke mye av seg. I år er det fullstendig annerledes, og de strutter av sunnhet! 4 planter. I halvskygge.

fredag 3. juli 2009

Korea, Russland

Lilium cernuum står nå i full blomst! De meterhøye plantene kommer fra Korea og det østlige Russland, og vokser i gressbakker og kratt.

De står i et fuktig bed med leir og sandblandet gammel torvjord, i lett skygge fra en trekrone eller to. De hengende blomstene på de lette slanke stenglere svever fint inne i vegetasjonen.

Rosa moyesii

Rosa moyesii - Mandarinrose kommer fra det vestlige Kina. Den kan bli en opprett busk med overhengende skudd, 2-3 meter høy. Den finnes også i rødere former.
Nå blomster den her!

onsdag 1. juli 2009

Fra Nepals høytliggende monsunområder



Arisaema erubescens kommer fra fjellene i Nepal, fra områder påvirket av kraftig monsunregn i sommermånedene. Arten er herdig her i sone 4 på Lillestrøm, og er beslektet med A. consanguineum som også vokser her hos oss.
Arisaema hører til Arum-familien (Araceae) og forekommer i Asia og på USAs østkyst. Mange av artene kommer fra varme eller til og med sub-tropiske områder, og de herdigste artene kommer fra Himalaya og Japan, samt USAs øst-kyst.
Den aller herdigste av de asiatiske artene er A. amurensis fra Korea, Kina og Russland, som forøker seg godt med sideknoller, og kommer tidligere enn mange av de andre artene. Arisaema dracontium og A. triphyllum & var. stewardsonii fra USAs østkyst er godt herdige i norsk sone 4. Og; de vokser også godt her i den øst-Amerikanske delen av hagen.