fredag 6. mai 2011

Jeffersonia dubia fra Mandsjuria



















Tidlig på våren, før de fleste andre planter, titter små rødbrune blader og knopper opp av bakken. Ganske så snart, før bladene har vokst seg ferdig, springer blomsterknoppene ut til blåhvitlilla blomster som fanger alle forbipasserendes oppmerksomhet!


Jeffersonia dubia vokser vilt helt øst på det eurasiske kontinent, fra Mandsjuria og rundt Vladivostok. Dermed er kulde intet problem, ei heller under blomstringen. Arten er naturlig forekommende i glissen skog og i buskvegetasjon.


I hagen liker den god skogjord og vil frø seg litt etterhvert. Hvis du skal så Jeffersoniafrø må de være helt helt ferske. Så dem omgående, eller simpelthen la plantene så seg selv.


Det er ikke ofte man kommer over planten i handelen. Men Skedsmo hagelags årlige loppemarked er en ganske sikker kilde!

søndag 1. mai 2011

Hvordan tiltrekke seg kolibrier





















Blomster er plantenes reklameplakater. De enten lukter godt, eller ille (godt for biller og fluer), har sterke farger, eller også lokker de de rette pollinatorer med søt nektar.


Trær og gress kan produsere store mengder pollen, og spre det ved hjelp av vinden. Andre planter som ikke rager høyt opp fra bakken må ta i bruk andre metoder for å spre pollen og formere seg, og fargen på blomstene kan gi en indikasjon på hvem man leter etter. Bier for eksempel, ser godt gule og rosa farger. Mange hvitblomstrende (som synes godt i natten) arter lokker til seg nattsvermere, eller til og med flaggermus (!) slik visse søylekaktus i USA og sør-Amerika gjør det! Papegøyeblomst, Strelitzia reginae har orange høyblad, med en blåaktig blomst, og forskere tror at denne arten opprinnelig ble pollinert av en øgle som nå er utdødd! Blomsten åpner nemlig pollenet og nektaren sin hvis den trampes ned, av en fugl eller øgle.


Røde blomster, slik som hos kaktusen Echinocereus polyacanthus på bildet, indikerer gjerne at den ønsker å tiltrekke seg fugler, som ser røde nyanser godt.


Echinocereus polyacanthus pollineres av kolibrier, som får seg litt pollen på hodet når de spinner foran blomsten og drikker nektar. De ekstremt hurtige vingeslagene kraver mye energi, og fuglene må besøke mange blomster for å dekke energibehovet!


Tenk om det kunne kommet kolibrier hit?


Echinocereus polyacanthus tilhører et ganske komplisert artskompleks sammen med E. triglochidiatus og E. coccineus, og det har rådet ulike meninger om klassifiseringen. Arten forekommer i det sydvestre USA (Arizona og New Mexico) med nære slektninger og underarter i Nevada, California, og inn i det nordvestre Mexico. Les mer her: http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=242415252


I drivhuset mitt står blomstene i bortimot en uke alt etter vær og varme. På vinteren får plantene mine rundt 5 grader celsius og intet vann fra sent i september til midt i april!

En av vårens vakreste: Adonis vernalis














Adonis vernalis kommer i april opp med sine finflikete blader, og blomstrer rikt med store oppsiktsvekkende gule blomster. Den er en av favorittene mine; en av vårens aller vakreste blomstringer!

Jeg har selv sett den avblomstret i eng ganske tørr eng ved Aronstorp på Öland. Dens eneste forekomster i norden er på Öland og Gotland. Og i følge en kilde også i Finland, noe jeg er usikker på. I øvrig forekommer den fra Spania og Frankrike i vest, østover til Russland. Oftest vokser den på kalkholdig ganske tørr mark.


Hos oss stortrives den i et kalkbed, og setter rikelig med frø. Frøene må såes helt ferske, for de tåler ikke lagring. Plantene skal være utsatt for snegler, men jeg har ikke merket noe til dette i de tørre kalksteinsbedene der den vokser hos oss.