Epipactis palustris (Myrflangre) har to små utbredelsesområder i Norge, med rundt 10 lokaliteter; på friske kalholdige myrer rundt Oslofjorden, og myrer i sanddyner på sør-vestlandet.Nå står den i full blomst. Planten er kun 20-30 centimeter høy, og jeg har sett noen få viltvoksende eksemplarer på Slåttemyra nord for Oslo, og i tillegg i større mengder på friske ekstremt rike enger ved Runsten på det sentrale Öland i Sverige.
Orkideene på den restaurerte Slåttemyra;
http://www.maridalensvenner.no/orkideene-paa-slaattemyra.167646-25743.html
Slåttemyra var tidligere en slåtteng, hvor gjenvoksing pga manglende beiting truet mange av artene på myra. Maridalens venner har gjort en kjempejobb med å fjerne skyggende trær, og de slår gressmyra slik at orkidene har tatt tilbake sine posisjoner. Om man vil være med på dette arbeidet samme med andre frivillige der, finnes kontaktinformasjon på hjemmesiden deres.
Myrflangre er vanligere i Danmark og syd-Sverige, og utbredelsesområdet strekker seg over store deler av Europa, og spredde forekomster østover i sentral-Asia / Russland.; kart her; http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/orchida/epipa/epippalv.jpg
I den norske rødlisten (Artsdatabanken) er den kategorisert som EN, altså Endangered/Utrydningstruet. Å fjerne planter fra naturen ville være grov miljøkriminalitet. Om man vil ha tak i arten, kan den skaffes hos http://rareplants.co.uk/
Den er også til salgs på enkelte danske hagesentre for under hundrelappen. Men orkideer kan ikke fraktes fritt over grensene på CITES - Convention In Trade of Endangered Species (Washingtonkonvensjonen). De rette papirer må til!
De største truslene er ødeleggelse av de naturlige vokseplassene, og grøfting av myrer i tillegg til gjenvoksing grunnet manglende beite og manglende slått.
Orkideer har ikke vanlig pollen-de har pollinier, som det bestøvende insektet får klistret på seg ved besøk i blomsten. Blomstene er gjerne svært spesialiserte. Myrflangre pollineres av visse bi-arter og fluer.
Så vakker liten sak!
SvarSlettJeg har enda til gode å se en orkide i friluft, de er ikke så vanlige der hvor jeg har pleid å dyrke min markblomst-glede. Men jeg har fått møtt mange av disse villorkideene gjennom bloggene :) Eneste jeg synes er fortvilende er at folk absolutt skal plukke alt de kommer over. "oi, sånn har jeg aldri sett før, denne er det bare en av her, den plukker jeg og tar med hjem..."
Blir jo ikke akkurat flere villorkideer på den måten da.
Helt klart; å plukke en orkide kan fort utrydde en art. Tenk på rød skogfrue (Cephalanthera rubra) for eksempel. Et eksemplar som ble funnet langs vestsiden av oslofjorden for noen år siden ble plukket. Det var det eneste eksemplaret på lokaliteten, og finnes ikke lenger der. Mange var svært opprørt.
SvarSlettEn annen skogfrue, den eneste funnet i Oslo og Akershus (Asker) fikk en garasje bygget oppå seg. Planten ble først flyttet noen meter lenger bort, men den overlevde kun en sesong.
Direktoratet har satt i gang et stort prosjekt for å kartlegge og redde skogfruen. En brosjyre er utgitt, og Even W. Hansen i SABIMA gjør et kjempearbeid her!
Den svenske botaniske foreningen organiserer stadig den stora orkideresan f eks til Öland, og der er det enorme mengder av mange arter-det anbefales!
Ellers er det mange plasser i Norge; hvert år er det guidede turer til Slåttemyra i Nittedal i regi Maridalens venner.
Det er flott på mange av disse orkidelokalitetene-de er ofte litt spesielle.
Det er flott med den digitale revolusjon; nå kan man ta bilder så lett som bare det, og for artsregistrering på artsdatabanken holder et foto i massevis som belegg / bevis. Behovet for å plukke burde dermed være forsvunnet.
Håper du får sett mange flotte ville orkideer etterhvert!