Paeonia obovata ssp. willmottiae fra frø

Den 22. mars 2010 fylte jeg noen zip-lock poser med vermiculite, og noen få teskjeer vann gjorde det hele lett fuktig, men ikke mettet med vann.

En etikett fikk moderert sine spisse hjørner ved hjelp av en saks, og påført navn, dato og frøenes opphav. Frøene kommer fra to håndpollinerte Paeonia obovata ssp willmottiae i hagen, som jeg har kjøpt fra Plantdelights i North Carolina. Ytterligere et par eksemplarer av arten er i skrivende stund på vei over Atlanterhavet. Under tidligere innlegg på bloggen ser du arten i blomst.

Etter rundt 3 måneder i kjøleskapet, fikk frøene stå i en romtemperert kjeller noen måneder. Etter noen måneder spirte frøene, og en hovedrot vokste seg lengre. Når denne rotveksten roet seg, plasserte jeg posen med frøene tilbake i kjøleskapet. Først i løpet av denne kjølige perioden er hovedroten i stand til å danne siderøtter.

Når siderøttene er klare, kom også et lite bladanlegg frem. Da stilte jeg posen med plantene under benken i drivhuset, for det er slik at plantene må ha mer varme for å kunne danne blader.

Vips, så er bladveksten i gang, og våren er ankommet. Våren 2011.

Det er fortsatt fare for nattefrost, og siden jeg ikke vet hvor avherdede plantene er, borret jeg mange hull i bunnen av en Gildekasse, fylte med jord bestående av 10% såjord, masse sand i ymse størrelse, og kalkgrus fra Stens Kalkverk på Hamar (fåes kjøpt i plastsekker som strøgrus og ballast).

Jeg plantet ut pionfrøplantene meget forsiktig i kassene som skal stå under en benk i drivhuset til frostfaren er over ute. Grip plantene i selve frøet når du planter dem om! Da skader du ikke rot og blader.

De skal stå ute til august, da de skal plantes på sine endelige vokseplasser. Fra august av danner nemlig pioner røtter for neste sesong!

20 P. obovata ssp willmottiae er en bra fangst! Vi håper de klarer seg videre. I tillegg har jeg plantet ut frøplanter av P. obovata ssp japonica, P. officinalis ssp banaticus, P. officinalis, P. lactiflora, P. tomentosa, P. beresowskii og noen til.

Og Paeonia obovata ssp willmottiae vokser vilt i Hubei og Shaanxi-provinsene i Kina. Vær ikke redd for herdigheten; -34 grader har ikke vært noe problem her på Lillestrøm.

Våren kommer!

I dag kom de første vårblomstene. Bulbocodium vernum har jeg plantet mange av, og de blomstrer ofte før de tidligste krokusene her. De trives godt i områder av hagen med kalkholdig jord og mye sol. Arten vokser vilt i Pyreneene og Alpene, i fjellenger.

Jegeren tar pause i jakten

En spurvehauk skapte panikk hos småfuglene i hagen i dag! I stor fart og krappe svinger angrep spurvehauken blåmeis og kjøttmeis gjennom hagen vår idag. Det gikk fort unna, og underveis hvilte rovfuglen i en uttørket kinaeiner bare 60 centimeter fra der jeg sto i kjøkkenvinduet!

Snart var jakten i full gang igjen, gjennom busker og trær, men etter en god stund ga spurvehauken seg, og satt seg i fugletreet vårt, en tett og ganske høy amerikansk Amelanchier der småfuglene vanligvis holder til.

Hauken pusset fjærene etter strabasene, og det rare var at kjøttmeis og blåmeis etterhvert satte seg så nære som en halvmeter unna hauken! Dette har jeg fotografert. Hver gang hauken rørte litt ekstra på seg forsvant de. Hauken satt stille, og fulgte nøye med, og flere ganger helt på nippet til å prøve seg! Jeg fikk inntrykk av at dette kunne være en jaktteknikk i seg selv, men jeg er usikker på om det var snikjakt eller kun interesse for byttedyrene jeg ble vitne til.

Med jevne mellomrom finner jeg fjær rundt i hagen, og da vet jeg at rovfugler har vært her. Spurvehauken har gjestet hagen vår jevnlig i mer enn tre år, og flere ganger har jeg fått det privilegium å stå svært nær om jeg fra før av har stått helt stille. Mellom tre og fire meters avstand målte jeg opp i fjor! Fantastisk i en hage på Lillestrøm.

Vi bor rett ved Sogna naturreservat, og det er i tillegg en viktig trekkrute for mange fuglearter vår og høst, der trekkene går opp langs Øyeren og Årdalstangen, og opp langs Nitelva som renner rett forbi oss.

I april hvert år ser vi fiskeørn over hustaket, og på jakt borte i Sogna under trekket.

Fortsatt er det vinter, men nå nærmer våren seg sakte men sikkert. Det ble ingen fangst på spurvehauken i hagen i dag, så den kommer kanskje tilbake!

Pionvår: Paeonia First Arrival

First Arrival er en Itoh-hybrid, dvs en krysning mellom en staudepion og en trepion. Itoh-hybridene er oppkalt etter Toichi Itoh som er den førstse som klarte å krysse staude- og trepioner. Etter 1200 forsøk (!) klarte han å krysse hybrid-trepionen Alice Harding og P. lactiflora 'Kakoden'. Han fikk 36 frøplanter, og av disse utviklet 9 seg som trepioner, og resten som staudepioner. Itho gikk bort i 1956 uten å få se plantene sine blomstre, men hans svigersønn Shigao Oshida passet plantene, som blomstret første gang i 1963. 4 planter ble kultivert videre.

Disse interseksjonelle hybridene vokser som trepioner, og visner ned som staudepioner om høsten.

Senere har andre lyktes i Itohs fotspor, og i USA kommer det stadig nye sorter. First Arrival er Roger Andersons første interseksjonelle hybrid,fra 1986.

Planten vår er innkjøpt fra Skovbodalhaven i Danmark.

Pionvår: Paeonia suffruticosa

Blomstene på bildet tilhører en japansk P. suffruticosa som har vært dyrket i Kina i årtusener og ble innført og videreforedlet i Japan for flere hundre år siden. Planten min var podet på en P. lactiflora, og trikset er å plante den dypt nok slik at planten får dannet egne røtter og kan ta over for podeunderlaget. Minst 15 centimeter ned i jorden bør planten graves ned over podestedet.

Pionvår: Paeonia Claire de Lune

Paeonia Claire de Lune har kremfagede blomster, og selges ofte som en gulblomstrende pion. Men gul er den ikke. Den er uansett flott, og petalenes kanter er lett frynsete, og blomstene holder seg godt over flere dager.

Pionvår: Paeonia Bowl of Beauty

Bowl of Beauty er en kultivar av det man kaller japanske pioner. Blomstene er oppsiktsvekkende, og den står nå med 6 blomster på en gang!