Tilbakeblikk på vårblomstringen: Actaea rubra

Actaea rubra, Red Baneberry er en nord-Amerikansk art med tilstedeværelse fra Alaska i vest til gjennom det nordlige USA og Canada til Labrador og Newfoundland på østkysten, sør til California i vest og Maryland i øst, og sør til Arizona og New Mexico i Rocky Mountains. Plantene trives i skygge til delvis sol, og blomstrer i mai-juni. På sensommeren kommer knallrøde glinsende bær som holder i lang tid. Ferske frø gir god spiring.

I vår hage blomstrer Actaea rubra fra midt i mai til tidlig juni, i woodlandet sammen med Galium odoratum, Matteuccia pensylvanica (amerikansk strutsebregne), Osmunda regale (kongebregne), Geranium maculatum og Arisaema triphyllum under trærne i woodlandet.

Tilbakeblikk på vårblomstringen: Prunus nipponica ssp kurilensis

Størst mangfold av kirsebærarter finner vi i Kina og Japan. De massive årlige blomstringene tiltrekker seg store folkemengder, og varsles på nyhetene etterhvert som blomstringen sprer seg nordover. Mange arter er dyrket og foredlet gjennom noen tusen år, og det finnes en mengde ulike kultivarer og hybrider. Om du vil vite mer om japanske prydkirsebær anbefaler jeg sterkt Wybe Kuitert's "Japanese Flowering Cherries" fra Timber Press som du finner rimelig på engelsk eller amerikansk Amazon.

Kurilerkirsebær blomstrer tidlig, med hvite eller rosa blomster. Kurilerkirsebær vokser vilt på høyere høyder i nord-Japan, og på Kurilene, en øygruppe med omstridt grenselinje som deles mellom Japan og Russland. Som mange andre Prunus foretrekker de forholdsvis tørr steinete veldrenert jord, gjerne kalkholdig.

På bildet ser du P. nipponica ssp kurilensis 'Brilliant'. I hagen vår har vi også sorten 'Ruby' som er sart rosa i blomsterfargen. Arten er svært herdig og klarte -34 her på Lillestrøm i vinter. Bærene er mørkt røde, nesten svarte, og trenger en kjølig periode på rundt 3 måneder for å spire. Jeg har krysset de to sortene Brilliant og Ruby, og har fått mange spirer!

Tilbakeblikk på vårblomstringen: Hylomecon japonicum

I skoger og dalfører i nordøst-Kina, Korea og Japan (på Honshu) vokser Hylomecon japonicum (gullkopp) skoger og dalfører i det vi typisk ville kalle "woodland". Den danner små tuer og lyser godt opp i halvskyggen. I naturen blomstrer de fra april til juni.

Året etter at du har plantet arten inn i hagen er den gjerne beskjeden og man kan lett tro at den ikke trives. Det påfølgende året derimot kommer den gjerne med mange nye skudd og blomster. Hvis du dyrker flere kloner kan du samle frø, og de bør såes ferskest mulig, slik tilfellet er med mange vårblomstrende woodlandarter. Om et blad skades får du se plantens rødorange melkesaft. Om du vil skaffe deg arten kan du prøve Skedsmo hagelags loppemarked i begynnelsen av juni hvert år.

Tilbakeblikk på vårblomstringen: Fritillaria eduardii

Fritillaria eduardii tilhører samme gruppe som Fritillaria raddeana og F. imperialis (keiserkrone). Den kommer fra sentral-Asia, i Tadjikistan, og muligens i nabolandene. Terrenget er gjerne kupert og steinete, typisk blant buskvegetasjon. Blomstringen begynner i april, mens nattefrosten fortsatt er hard! Dette er ikke noe problem, og mine planter opplevde -8 grader midt i blomstringen, og om morgenen lå plantene i bue langs marken. Bladene så nesten ut som om de var frosset i stykker. 2 timer senere hadde plantene reist seg, og blomstret like flott! En utrolig kuldetilpasning som gjør det mulig å blomstre tidlig for å utnytte den korte vegetasjonsperioden før sommertørken setter inn, og bladverket visner ned.

Arten formerer seg kun fra frø, og løkene kan bli enorme 20 centimeter i diameter! Fra frø kan du forvente blomstermodne planter i løpet av 7-8 år eller noe mer. Husk da at når årene er gått, kommer du til å være glad for tålmodigheten din! Mine løk kommer fra Din Flora og fra Janis Ruksans i Latvia. Rareplants.co.uk selger også løk av arten. Fritillaria eduardii blomstrer lenge før keiserkronene, og vokser hos oss i skrånende terreng i full sol. Med godt snødekke i vinter var ikke -34 grader noe problem.

Tilbakeblikk på vårblomstringen: Adonis vernalis

Våradonis, Adonis vernalis, forekommer på tørre steinete gressenger. Jeg har selv sett den avblomstret ved Aronstorp på Öland i Sverige, der den vokser på kalkrike enger (svensk: Aronstorpsros). Utbredelsesområdet omfatter store deler av syd-, øst- og sentral-Europa, fra den Iberiske halvøy, Frankrike, Tyskland til Italia, nord til Sverige og muligens Finland, og Russland. I hagen vår vokser den godt (10 planter) i et solrikt kalkbed, og blomstene er store, gule, og oppsiktsvekkende der de blomstrer i mai, med noen senere blomster ut i juni. Blomstene kommer rett etter at det finflikete bladverket har begynt å springe ut, og etterhvert som frøene modner strekker plantene seg litt i høyden, og har et vakkert bladverk som passer godt sammen med sandliljer (Anthericum liliago og A. ramosum), dillpioner (Paeonia tenuifolia) og Colchicum. Frøene må som hos alle flerårige Adonis såes ferskt. Frøplantene er ikke raske i starten, men de er verdt å vente på.

Tilbakeblikk på vårblomstringen: Pulsatilla halleri

Pulsatilla halleri er et vakkert skue der den blomstrer tidlig på våren, med blad og knopper dekket av tette silkemyke hår som isolerer mot kulda, og sørger for et stillere varmere luftlag rundt planten, noe som muliggjør en tidlig blomstring! Utbredelsesområdet strekker seg gjennom Alpene, deler av Balkan, vestlige deler av Karpatene og Krim-halvøya. Typisk trives de i subalpine solrike enger på rundt 1500 meter, gjerne i steinete terreng, slik at stående vinterfuktighet unngås.

Tilbakeblikk på vårblomstringen: Adonis amurensis

Adonis amurensis har sitt naturlige ytbredelsesområde i øst-Asia, fra Amur-regionen, Mandschuria, øst-Sibir og Japan. Arten vokser gjerne i åpne skoger, gressbevokste lier og plasser med humusholdig og litt sur jord. Amuradonis er ekstremt kuldeherdig, og blomstrer gjerne allerede før påske hos meg, selv om årets blomstring var mange uker forsinket. For et par år tilbake hadde vi -16 grader midt i blomstringen, men blomstene gjenoppsto utrolig nok i full vigør dagen etter.

I Japan dyrkes mange kultivarer, i sjatteringer av gult, orange og bronse, og blomstrer under den Japanske nyttårsfeiringen. Noen av kultivarene er sterile. Adonisfrø må såes ferske for å få god spiring!