Ute i hagen, blant blåveis og Helleborus og lett vandrende skygge, har Cyclamen coum allerede blomstret en uke eller to. Blåveisene, Hepatica nobilis, er ennå ikke i blomst. Hepatica transsilvanica derimot, har blomstret i en uke. Et kortvarig snøfall gjorde ingenting, dagen etter var snøen borte og blomstringen bare økte på.
Cyclamen coum er en av de mest hardføre artene i slekten, og hører hjemme i området rundt Svartehavet, fra Bulgaria og deler av Tyrkia, gjennom Kaukasus og Krim, til nordvest i Iran. Adskilt fra dette nordlige utbredelsesområdet vil man finne igjen arten nærmere Middelhavet, fra det sørlige Tyrkia, Libanon, Israel og Syria.
Den vokser i furuskog og blant buskas og kratt, til og med i mørk bøkeskog, der lyset er mer dunkelt i sommerhalvåret. I løvskog utnytter den perioden mellom bladfall på høsten, og tiden frem til bladverket brer seg ut på våren. Furuskog er naturlig mer åpen, og slipper mer sollys til.
Hvis du vil forsøke den i hagen, bør du velge en lun plass med lett vandrende skygge, der sola får slippe til på våren, og bladverket skjermer en del på sommeren. Sørg for lett og drenert løvjord, og gjerne litt sand i underlaget, ikke for tørt.
Mange av Cyclamen-artene er truet i naturen, og all handel over grensene er regulert av Cites appendix 1. Derfor må du sørge for å handle fra en kilde som kan utstede de rette papirene. Vi som er så glade i plantene våre må sørge for at vi ikke bidrar til at arter ytterligere presses i naturen gjennom ulovlig oppgraving.
I dag la jeg meg ned på bakken foran planten, helt innpå, og studerte alle detaljer. Det var som å se inn i en liten verden i miniatyr, der insektlivet så vidt har våknet etter vinteren. Jeg skal gjøre det samme i morgen, og dagen etter. Det er deilig å kjenne på våren!
søndag 9. mars 2014
Abonner på:
Innlegg (Atom)