Vårtegn fra Svartehavet - Cyclamen coum

Ute i hagen, blant blåveis og Helleborus og lett vandrende skygge, har Cyclamen coum allerede blomstret en uke eller to. Blåveisene, Hepatica nobilis, er ennå ikke i blomst. Hepatica transsilvanica derimot, har blomstret i en uke. Et kortvarig snøfall gjorde ingenting, dagen etter var snøen borte og blomstringen bare økte på.
Cyclamen coum er en av de mest hardføre artene i slekten, og hører hjemme i området rundt Svartehavet, fra Bulgaria og deler av Tyrkia, gjennom Kaukasus og Krim, til nordvest i Iran. Adskilt fra dette nordlige utbredelsesområdet vil man finne igjen arten nærmere Middelhavet, fra det sørlige Tyrkia, Libanon, Israel og Syria.
Den vokser i furuskog og blant buskas og kratt, til og med i mørk bøkeskog, der lyset er mer dunkelt i sommerhalvåret. I løvskog utnytter den perioden mellom bladfall på høsten, og tiden frem til bladverket brer seg ut på våren. Furuskog er naturlig mer åpen, og slipper mer sollys til.

Hvis du vil forsøke den i hagen, bør du velge en lun plass med lett vandrende skygge, der sola får slippe til på våren, og bladverket skjermer en del på sommeren. Sørg for lett og drenert løvjord, og gjerne litt sand i underlaget, ikke for tørt.
Mange av Cyclamen-artene er truet i naturen, og all handel over grensene er regulert av Cites appendix 1. Derfor må du sørge for å handle fra en kilde som kan utstede de rette papirene. Vi som er så glade i plantene våre må sørge for at vi ikke bidrar til at arter ytterligere presses i naturen gjennom ulovlig oppgraving.
I dag la jeg meg ned på bakken foran planten, helt innpå, og studerte alle detaljer. Det var som å se inn i en liten verden i miniatyr, der insektlivet så vidt har våknet etter vinteren. Jeg skal gjøre det samme i morgen, og dagen etter. Det er deilig å kjenne på våren!

Den høyeste liljen øst for Rocky Mountains

Lilium superbum har sin utbredelse i store deler av det østlige USA, særlig langs kystsletten og de sørlige Appalachene.
Den forekommer gjerne i lysninger i rike skoger, fuktige enger, kratt, randsoner i våtmarksområder, elvebredder, veikanter, med mer.

Arten blir to til tre meter høy, og foretrekker jordsmonn på den sure siden av skalaen, gjerne fuktig og veldrenert.
I hagen vår trives den godt i kanten av woodlandet, i god skogsjord.

Løkene er små, og den sender ut utløpere slik at den sakte sprer seg, gjerne et lite stykke fra hovedløken. Den har brukt lang tid på å etablere seg, og skuddene har hvert år vokst seg høyere og kraftigere, til de i år endelig blomstret for første gang. To og en halv meter høye! Seks års venting var vel verdt det! Frø blir det også, om frosten ikke blir for sterk.
I naturen pollineres arten gjerne av ulike svalestjertarter.

Adonis amurensis: tidlig vår!

Etter en mild vinter skulle det ikke mye varme til før vårblomstringen startet. Adonis amurensis har blomstret en hel uke, og står fortsatt like fin, på tross av frost ned i -8,5 grader Celsius enkelte netter.

Plantene trives svært godt i et kalkbed med mye sol, og er et skikkelig blikkfang når de setter i gang med sine knallgule blomster! Derfor holder det ikke med et par planter; antallet økes hele tida. Her hos oss dyrker vi i tillegg artene A. vernalis, A. brevistyla og A. ramosa.

Det store spørsmålet med årets tidlige blomstring er frøsettingen. Tiden vil vise!

Jeffersonia dubia fra Mandsjuria

Tidlig på våren, før de fleste andre planter, titter små rødbrune blader og knopper opp av bakken. Ganske så snart, før bladene har vokst seg ferdig, springer blomsterknoppene ut til blåhvitlilla blomster som fanger alle forbipasserendes oppmerksomhet!

Jeffersonia dubia vokser vilt helt øst på det eurasiske kontinent, fra Mandsjuria og rundt Vladivostok. Dermed er kulde intet problem, ei heller under blomstringen. Arten er naturlig forekommende i glissen skog og i buskvegetasjon.

I hagen liker den god skogjord og vil frø seg litt etterhvert. Hvis du skal så Jeffersoniafrø må de være helt helt ferske. Så dem omgående, eller simpelthen la plantene så seg selv.

Det er ikke ofte man kommer over planten i handelen. Men Skedsmo hagelags årlige loppemarked er en ganske sikker kilde!

Hvordan tiltrekke seg kolibrier

Blomster er plantenes reklameplakater. De enten lukter godt, eller ille (godt for biller og fluer), har sterke farger, eller også lokker de de rette pollinatorer med søt nektar.

Trær og gress kan produsere store mengder pollen, og spre det ved hjelp av vinden. Andre planter som ikke rager høyt opp fra bakken må ta i bruk andre metoder for å spre pollen og formere seg, og fargen på blomstene kan gi en indikasjon på hvem man leter etter. Bier for eksempel, ser godt gule og rosa farger. Mange hvitblomstrende (som synes godt i natten) arter lokker til seg nattsvermere, eller til og med flaggermus (!) slik visse søylekaktus i USA og sør-Amerika gjør det! Papegøyeblomst, Strelitzia reginae har orange høyblad, med en blåaktig blomst, og forskere tror at denne arten opprinnelig ble pollinert av en øgle som nå er utdødd! Blomsten åpner nemlig pollenet og nektaren sin hvis den trampes ned, av en fugl eller øgle.

Røde blomster, slik som hos kaktusen Echinocereus polyacanthus på bildet, indikerer gjerne at den ønsker å tiltrekke seg fugler, som ser røde nyanser godt.

Echinocereus polyacanthus pollineres av kolibrier, som får seg litt pollen på hodet når de spinner foran blomsten og drikker nektar. De ekstremt hurtige vingeslagene kraver mye energi, og fuglene må besøke mange blomster for å dekke energibehovet!

Tenk om det kunne kommet kolibrier hit?

Echinocereus polyacanthus tilhører et ganske komplisert artskompleks sammen med E. triglochidiatus og E. coccineus, og det har rådet ulike meninger om klassifiseringen. Arten forekommer i det sydvestre USA (Arizona og New Mexico) med nære slektninger og underarter i Nevada, California, og inn i det nordvestre Mexico. Les mer her: http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=242415252

I drivhuset mitt står blomstene i bortimot en uke alt etter vær og varme. På vinteren får plantene mine rundt 5 grader celsius og intet vann fra sent i september til midt i april!

En av vårens vakreste: Adonis vernalis

Adonis vernalis kommer i april opp med sine finflikete blader, og blomstrer rikt med store oppsiktsvekkende gule blomster. Den er en av favorittene mine; en av vårens aller vakreste blomstringer!

Jeg har selv sett den avblomstret i eng ganske tørr eng ved Aronstorp på Öland. Dens eneste forekomster i norden er på Öland og Gotland. Og i følge en kilde også i Finland, noe jeg er usikker på. I øvrig forekommer den fra Spania og Frankrike i vest, østover til Russland. Oftest vokser den på kalkholdig ganske tørr mark.

Hos oss stortrives den i et kalkbed, og setter rikelig med frø. Frøene må såes helt ferske, for de tåler ikke lagring. Plantene skal være utsatt for snegler, men jeg har ikke merket noe til dette i de tørre kalksteinsbedene der den vokser hos oss.

Ballongfrukter fra Atacama-ørkenen

Chile er et langstrakt land som strekker seg 4100 kilometer fra sør til nord. Fra Tierra del Fuego (Ildlandet) i sør til grensen mot Peru i nord avgrenser Andesfjellene landet mot øst. Spesielt i nord er fjellene så høye at de danner en barriere mot nedbørssystemer fra Atlanterhavet i øst, slik at store deler av Chile ligger i regnskygge.

I tillegg renner den kalde Humboldtstrømmen med vann fra antarktis, nordover langs Chiles lange kystlinje i vest. I likhet med Benguelastrømmen langs Sør-Afrikas og Namibias vestkyst fører Humboldtstrømmens kalde vann til liten fordamping, som gir lite nedbør i landet innenfor.

I det nordlige Chile og sydvestre Peru finner vi dermed ett av klodens tørreste områder; Atacama-ørkenen. I Atacama regner det nesten aldri. Store deler av året bidrar alikevel en kjølig kysttåke, Garua, til å opprettholde et rikt og spesielt planteliv i ørkenen. En lang rekke planter er tilpasset det tørre klimaet, og store mengder kaktus skaper fantastiske samfunn i mange områder. Man kan se lavarter som gror på kaktustaggene, og som fanger opp fuktighet fra kysttåken.

Kaktusene vokser svært sakte, og i normale år finnes det ikke tilstrekkelig fuktighet til at de kan formere seg ved hjelp av frø.

Men, enkelte år, med noen års mellomrom, stiger lufttemperaturen i Stillehavsområdet, og varmt vann fra det vestlige Stillehavet siger østover og trenger unna Humboldtstrømmen, slik at varmt vann når Chiles og Perus kyster. Denne økte temperaturen gjør at mer vann fordamper, og skaper nedbør som faller over Atacama.

Fenomenet, El Niño, varer normalt et par uker, men kan enkelte ganger vare mye lenger. Da kan sjøfuglbestander og fiskerier kollapse, men samtidig kan El Niño-periodene være eneste mulighet for planter i Atacama til å formere seg fra frø!

El Niño har fått navnet etter Jesusbarnet fordi fenomenet ofte oppstår rundt juletider. Dette værsystemet påvirker hele det globale klimaet, og rundt halvannet år etter at det oppsto merker vi effektene i Atlanterhavet.

Eriosyce islayensis (tidligere Islaya krainziana) på bildet vokser kun i det nordlige Atacama, i Chile. Det er en gammel plante jeg har dyrket i mange år, en frøformert plante fra Nederland. Jeg dyrker den i rent mineralsk jord, i drivhuset mitt. Blomstene er gule, og pollineres av blant annet bier. Arten har svært spesielle frukter, som er store og svært lette, nesten som en ballong. Når de er modne og faller av, tas de lett av vinden og føres av gårde. De få frøene inni faller underveis lett ut av en pore der frukten satt fast på planten. Dette er altså noe så uvanlig som en vindspredd kaktus med ballongfrukter!

Livet på jorden er fantastisk. Det er fantastisk å glemme verden rundt et øyeblikk, og fundere over naturens veier og luner. Fundere over hvordan organismen oppsto. Over hvor den lever og trives. Hvordan den formerer seg. Over hvordan ballongfruktene kom til. Over evolusjonens krefter som former alle organismer hele tiden. Også oss selv.